Side 1

Det britiske mandat	FN's delingsplan 1947	Konsentrert historie

En gang for ca 3300 år siden samlet Josva hele Israel i Sikem etter å ha erobret det som den gang kaltes Kana'ans land. Dette har siden den gang vært jødenes land, Israel. I år 66 etter Kristus gjordet jødene opprør mot romerne. Keiser Titus ødela deretter det jødiske tempelet i år 70 e.K. Ifølge historiker Josefus var den jødiske befolkningen da mellom 5 og 7 millioner, men ble kraftig redusert av forfølgelse.

Keiser Hadrian utslettet senere Jerusalem og viste ingen nåde for jødene, romerske anslag viser at nærmere 600 000 jøder ble drept i slagene mellom 132 og 135 e.K. Keiser Hadrian fjernet Jerusalem navnet fra dets ruiner idet han bygde en ny by opp igjen med navnet Aelia Capitolina. Han omdøpte også jødenes land til navnet til greske innvandrere "Plishtim" som betyr inntrengere. Herfra kommer navnet Palestina og har overhodet ingen ting med arabere å gjøre .

På tross av deportasjoner og lover som forbød jøder å nærme seg Jerusalem, var det etter år 135 ca 3 mill. jøder igjen i landet. Noen av de fordrevne vendte også tilbake og skapte en egen form for judaisme. Jødene klarte å bli i landet og å skaffe seg arbeid der, kjærnen slo seg ned i Galilea. Romerne tillot at det jødiske patriarkatet besto og at den jødiske nasjon og identitet overlevde.

Peel komisjonen av 1937 bekrefter dette " alltid siden jødestatens fall har jødene levd i Palestina". Jødene var tallrike og de krisne få i det 3 og 4 århundre. Fra 395 kom Jødeland under det øst- romerske riket. Bysantinerene i konstatinopel reduserte jødenes rettigheter , derfor deltok jødene på perserenes side da de i år 611 gjordet invasjon. Perserenes styre varte bare i 15 år. De gresk ortodokse bysantierene okkuperte igjen landet en kort stund før araberne kom.

I 638 erobret araberne Jerusalem og hele Levanten.

De muslimske araberne styrte i jødeland i bare 22 år, under kalifatet i Damaskus fra år 640 til 750. Det arabiske imperium over landområdet Palestina, eksisterte kun i denne perioden. Bagdad kalifatet som overtok i 750 var andre muslimske folk. De brukte ikke engang arabere som leiesoldater, men persere, kurdere, tyrkere oa. Historiker Philip Hitti sier" hva vi kaller arabisk sivilisasjon var hverken arabisk i sin opprinnelse eller sin srtuktur eller sin moral ".

På slutten av 900 tallet erobret seldsjukkene fra Tyrkia jødeland.

I 1099 kom korsfarerne og inntok Jerusalem og deler av jødeland.

I 1187 gjennerobret Saladin, en muslimsk kureder, Jerusalem.

I 1244 kommer en mongolsk invasjon, som få år senere blir erobret av mamelukkene fra Egypt.

Fra 1517 til 1917 styres hele Levanten og Den arabiske halvøy av sultanen i Konstantinopel.

Tyrkia deltar på tysk side under 1 verdenskrig og Storbritania får mandat over Palestina av folkeforbundet i 1920.

Utenriksminister Arthur James Balfour uttrykker mandatmyndighetenes vedtak i en erklæring i 1917, om at jødene skal få tilbake sitt hjemland og gjennopprette et nasjonal hjem for alle jøder i verden.

Historiske filmer

Når kom jødene

På midten av det 19. århundre skrev palestinas konsul " landet er i stor grad tomt for innbyggere og derfor er det størst behov for en befolkning.
Mark Twain, den berømte amerikanske forfatteren som reiste rundt i landet skrev i 1867 " kom til Galilea...disse ubefolkede ørknene, disse rustne og øde haugene som aldri, aldri, aldri blir kvitt dette skarpe lyset fra sine røffe omriss....den melankolske ruinen Kapernaum...Vi nådde trygt frem til Tabor...vi så aldri et menneske på hele veien. Betlehem og Betania, i deres fattigdom, og deres ydmykelse, har ingen ting over seg nå...de hellige plasser der hyrdene voktet sin hjord om natten og der englene sang "Fred på jorden Guds velbehag mot menneskene", er ubebodd av noen levende skapninger. Betsaida og Korasin har forsvunnet fra jorden og de øde plassene rundt dem..sover i stillheten fra en ensomhet som bare er betrodd av rovfugler og luskende rever. Palestina sitter i sekk og aske, øde og utilatende, det er et drømmeland ".

Det er til dette landet, som av Mark Twain beskrives som øde og forlatt, jødene vendte tilbake til.

Den første Aliyah, større tilbakevending, skjedde mellom årene 1882 - 1903. De viktigste grunnene til dette var følgende :

Den eldgamle adskillelsen fra hjemmlandet.
En bølge av pogromer, førfølgelse, av jødene
En meget aktiv intelektuell gruppe jøder mente at tilbakevending til hjemlandet var den eneste løsning på jødenes problemer.

25 000 jøder dro, de fleste fra Øst-Europa

Mot slutten av 1903 hadde jødene reist 28 bosetninger og kjøpt 90 000 mål land, ofte brakk og sumpland til alfor høy pris. Etter dette kommer det stadig nye større invandringer til Palestina på grunn av forfølgelse

Det britiske mandat

Det var etter første verdenskrig at navnet Palestina for første gang ble brukt på et enhetlig landområdet i denne regionen. Det er det området som idag består av Israel og Jordan. Hele Palestina ble betrodd Storbritania ved at de fikk mandat til å styre området i den hensikt å føre folkegruppene til selvstendighet.

I mandatet lå også erklæringen fra utenriksminister Balfour, om jødenes rett til å skape seg et hjemland innenfor mandatgrensene.

Denne erklæring ble senere bekreftet av folkeforbundet

1. The Paris Peace Conference was held in January-June 1919 and ended with the signing of the Treaty of Versailles on June 28, 1919. For a survey of the Paris Peace Conference's treatment of Middle Eastern issues, see Howard M. Sachar, The Emergence of the Middle East: 1914-1924 (New York: Knopf, 1969), pp. 252-290.

2. The following is the text of the Balfour Declaration:

"His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people, and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country."

See J. C. Hurewitz (ed.), The Middle fast and North Africa in World politics: a Documentary Record, vol. 2 (New Haven: Yale University Press, 1979), pp. 101-106.

3. For the full text of the British Mandate for Palestine, see ibid., pp. 305-309.

Britenes forfordeling

Administrativ inndeling 1922- 1946

1922 delte britene Palestina i to administrative distrikter. Jøder fikk bare lov til opphold på den vestlige delen av den sorte streken på kartet. På østsiden, som ble kjent som Transjordan, insatte britene en hersker ved navn Abdullah som hadde blitt utvist fra den arabiske halvøy. Ved denne delingen reduserte britene jødenes potensielle området for et hjemland, til 22 % av det opprinnelige.

1. For the creation of Transjordan, see Sachar, op. cit., pp. 402-406
2. On the map making process (French officers in the 1930s realized their maps mistakenly put Shaba on the Syrian side of the border...

Britene gir selvstendighet til Vestpalestina

På tross av britenes deling, forblir allikevel Transjordan en del av det palestinske Mandat. Lovene for mandatområdet gjaldt både for arabere på østsiden av streken, Transjordan, og for arabere og jøder på vestsiden, Vestpalestina. De Palestinske Mandat pengene, ble brukt på begge sider.

24 år senere skaper britene alene denne arabisk-palestinske stat, kalt Jordan, ved å erklære dem uavhengige. Jødene ofres for britenes interesser med de oljerike arabiske nasjoner og deres forsøk på alianse med den stadig mere nazi-vennlige araberverdnen.

1. Article 7 of the Mandate for Palestine stipulated the "acquasition of Palestinian citizenship by Jews who take up their permanent residence in Palestine": Hurewitz, op. cit., p. 306.

2. For the text of Secretary bevin's speech to the U.N. General Assembly proclaiming tansjordan's independence, see The new York Times, Jan. 18, 1946.

FN's delingsplan 1947

November den 29, 1947, stemmer FN's geralforsamling med 2/3 flertall for en deling av Vestpalestina i en jødisk og en arabisk stat.

De blå områder på kartet ble tildelt jødene, 75 % av dette var tørr ørken. Totalt av det oprinnelige mandatområdet gav FN jødene bare 11%. Men i desperasjon etter et fristed for Europas jøder etter holocaust, takket de ja.

Araberne ville imidlertid at jødene ikke skulle få noe land i det heletatt.

1. For the full text of the UN Partition resolution, see walter Laquere (ed.), The Arab-Israeli Reader; A Documentary History of the Middle east Conflict (New York: Bantam Books, 1969), pp.113-122

2. While the Jewish leadership and population in Palestine accepted partition, all of the Arab members states of the UN - Egypt, Iraq, Lebanon, Saudi Arabia, Syria, and Yemen- voted against it. Upon the resolution's adoption, the Arab delegates declared partition invalid: The New York Times, Nov. 30, 1947. Within two days, the Arab governments declared their oposition to partition: The New York Times, Dec. 1, 2, 1947.

Araberne velger krig

Den arabiske invasjon i 1948

Araberne nektet ikke bare FN's delingsplan, men de angrep også Israel på alle kanter. Den dagen Israel erklærte sin selvstendighet, proklamerte general Azzam Pasha "jihad". Han sa videre at dette ville bli en utryddelseskrig med voldsomme massakre, som de Mongolske massakre og som korstogene.

Haj Amin Al Husseini " jeg erklærer en hellig krig mine muslimske brødre. Drep jødene, drep dem alle"

1. Howard M Sachar, A History of Israel (New York: Knopf, 1979), p. 333.

2. Leonard J. Davis and M. Decter (eds.). Myths and facts 1982; a Concise Record of the Arab-Israeli Conflict (Washington DC: near east report, 1982), p. 199

Våpenhvileavtale

I 1949 undertegnet Israel etter å hå vunnet over araberne, en avtale om våpenhvile med Egypt, Syria, Libanon and Transjordan. Mange jødiske landsbyer var brent og mange synagoger ødelagt.

Jøder fikk heretter ikke lov av jordanerne å komme til den gamle bydel.

Jordan okkuperte også Judea og Samaria.

Dette området ble etterhvert mye brukt til angrep mot den Israelske sivilbefolkningen

1. For a vivid description of the battle for Jerusalem, see Larry Collins and Dominique Lapierre, O Jerusalem! (London Pan Books, 1972).

2. For the text of the Israel-Egypt Armistice Agreement of Feb. 24, 1949, see Moore, op. cit., pp. 948-957. See also the Israel-Lebanon Armistice Agreement of March 23, 1949, 43 U.N.T.S. 287-298 (1949); Israel-Jordan Armistice Agreement of April 3, 1949, 42 U.N.T.S. 303-320 (1949); Israel-Syria Armistice Agreement, July 20, 1949, 42 U.N.T.S. 327-340 (1949).

6 dagers krigen

I løpet av 1966 øket volden fra de arabiske naboer med drap på israelske sivile langs de Syriske og Jordanske grensene og beskytning med granater fra Golanhøyden.

Den 15 mai 1967 hadde Egyptiske styrker beveget seg inn i Sinai.

Den Egyptiske president Abdel Nasser ba FN trekke sine fredsbevarende styrker ut før de skulle tilintetgjøre denne jødestat, og det var noe FN's generalsekretær U Thant umiddelbart gjorde.

Egypt - Syria, Jordan, Iraq og Saudi Arabia forflytter sine styrker helt opp mot den Israelske grensen. Den 26 mai uttaler president Nasser" Vårt hovedmål er ødeleggelsen av Israel....det arabiske folk ønsker å kjempe "

Laqueur, op. cit., pp. 175-185.

Israel vinner krigen

Etter 6 dagers krigen hadde Israel erobret hele Sinai Judea og Samaria og Golanhøydene.

Denne gangen vil imidlertid Israel ikke trekke seg tilbake til våpenstillstand grensen fra 1949.

Internationale garantier for Israels sikkerhet hadde bevist sin ugyldighet, da FN bare flyttet seg når araberne kom. Disse grensene beholdt Israel til 1973.

I denne tiden stoppet terrorangrepene fra Egypt og de Syriske og Jordanske terrorangrep minsket.

Egypt angriper

Den 6 oktober 1973 på lørdag ettermiddag, på jødenes helligste dag Yom Kippur, angriper Egypt Israel.

Syria angriper Israel

Samtitig som Egyptiske tropper og helikoptere krysser Suez kanalen, begynner Syriske tropper å angripe Israelske instalasjoner på Golanhøden

Nesten 1 millioner arabere tok del i det første angrepet. Mange tusen jøder blir drept.

Israel vinner krigen.

Golanhøyden

Fra Golanhøydene er det god utsikt over de Israelske landsbyer på slettene og mot høyderdagene i nord. Den er derfor av stor militær betydning.

Den gir også et godt oppsyn med Genesaret sjøen, Israels vannforsyning.

Israel gir fra seg Sinai

Israel gir tilbake Sinai i 1982 til Egypt.

Sinai er tre ganger større enn selve israel. Mellom 1967 og 1982 hadde Israel bygget opp små byer og dyrket landbruksvekster på forsjellige steder.

Økonomisk kunne Sinai gjordt Israel oljeuavhengig.

Beduinene var forskjynt med skoler og medisinske klinikker og mat og vann.

Konsentrert historie

4000 f	Hebreerne
1800 f	Patriarkenes tid Abraham
1400 f	Utvandring fra Egypt
1200 f	Erobringen av kanan. Dommertiden.
1000 f	Saul. David. Salomos tempel. Rike deles 926
900 f	Judas konger: Rehabim, Abia, Asa. Israels konger: Jeroboam, Nadab. Judas konger: Josafat, Joram, Akasja, Atalja, Joas. Israels konger: Baesa, Ela, Simri, Omri, Akab, Akasja, Joram, Jehu, Jokas. Judas konger: Josafat, Joram, Akasja, Atalja, Joas. Israels konger: Baesa, Ela, Simri, Omri, Akab, Akasja, Joram, Jehu, Jokas.
700 f	Judas konger: Amasja, Ussia, Jotam, Akas. Hiskia. Israels konger: Joas, Jeroboam, Sakarja, Sallum, Menahen, Pekaja, Peka. Hosea. Israel bortføres til det assyriske riket.
600 f	Judas konger: Manasse, Amon, Josia Joakas, Joakim Sankeribs invasjon av Juda. Slaget ved Megiddo. Erobret av det nybabylonske riket år 606. Judas konger: Jojakin, Sidkia Jerusalem faller for Nebukanesar.
500 f	Fangenskapet i Babylon. Medieren kong Kyros inntar Babylon Fangenskapet er over i år 536. Tempelet gjenoppbygges. Esras reise. Jerusalems gjenoppbygging starter i år 445.
400 f	Nehemias reise. Juda under persisk overhøyhet.
300 f	Juda under gresk overhøyhet. Ptolomeisk herredømme ( Egypt )
200 f	Selekvidene hersker over landet. Makkabeer opprøret ca år 167.
100 f	Judas, Makkabeus, Jonatan, Hyrkan, Aristoboul. Alexander, Aristoboul. Pompeius besetter Jerusalem. Hyrkanus II Antipatros hersker over Juda. Parthisk invasjo år 40. Herodes den store 37-4 år e Kr. Herodes tempel ca år 20 f Kr.
0	Jesu fødsel
100 e	Arkelaos, Herodes antipater. Romerske prokuratorer. Pontius pilatus. Jesu død og oppstandelse ca år 33. Herodes Agrippa. Romerske prokuratorer hersker i Juda. Paulus begynner sin misjonsreise. Herodes Agrippa II. Jødisk – Romersk krig år 66- 72. Judea romersk provins. Jerusalems ødeleggelse år 70. Massadas fall år 72. Prokuratorstyret gjenopprettes. Jødisk opprør i Egypt, Kyrenaika, Mesopotamia, Palestina og Kypros.
200 e	Bar-Kochbas opprør år 132 – 135. Jødene fordrives fra Jerusalem.
600 e	Palestina erobres av Arabere år 638. Muslimsk herredømme i 460 år.
	Klippemoskeen ferdig i år 691 av Kalif Abd-Malik.
1000 e	Korstogene starter år 1096. Korsfarerne tar Jerusalem, men klarer ikke å gjøre Palestina til et kristent kongedømme.
	Den kurdiske lederen Saladin okkuperer i 1187 Jerusalem og fire år etter faller korsfarernes siste skanse. Acre, tyrkiske mamelukker blir nå herskerne i landet.
1500 e	Selim ( tyrkisk sultan ) nedkjemper mamelukkene i år 1517.
1800 e	Moses Montefiore foreslår i London en egen Jødisk stat i år 1839. Misgav Ladach ( jødisk sykehus ) stiftet i Jerusalem i 1845. Mishkenot Sha’ananim Bygges utenfor Jerusalems bymurer i 1862. Havazelet utgitt på hebraisk i 1863 ( jødisk tidskrift ) Mikve Israel åpner i 1870 (landbruksskole ) Peta Tikva, stiftes av gamlebyens jøder. Eliezer Ben Yehuda starter arbeide med å bygge opp det hebraiske språket i 1882. Språk fra det 3 århundre f Kr. gjenoppbygges til en 17 binds hebraisk ordbok. Rotschild gir økonomisk støtte til nybyggere i Palestina. Dreyfus-rettsaken, Theodor Herzl former den politiske sionisme. Sionistkonferanse i Basel i Sveits i 1897. Med målsetning å skape et trykt hjemland for jødene i Palestina. Den store innvandringen fra Russland på grunn av voldsomme prognomer.
1900 e	Det jødiske nasjonalfond blir stiftet. Den andre ”alija” på grunn av forfølgelser i Russland og Polen. Den syvende sionistkongress forkaster Storbritannias tilbud om en jødisk stat i Uganda i 1905. Bezalel åper i 1906 ( kunstskole ) Den første kibbutzen blir etablert ved Genesaretsjøen. Tel Aviv, den første jødiske byen bygges. Hashomer (vaktmann ) forsvarsorganisasjon blir til i 1909. Balfour-delegasjonen går inn for å opprette et nasjonalhjem for jødene i palestina i 1917. General Allenby inntar Jerusalem og ottomansk makt tar slutt etter 400 år. I Weizmann-Feisal avtalen fra 1919 blir Balfour deklarasjonen godkjent og Palestina blir erkjent som et separat jødisk samfunn. Den tredje ”alija” begynner hovedsakelig fra Polen, de danner nye jordbrukssamfunn. Folkeforbundet gjør Palestina til Britisk mandatområde i 1920. Den jødiske immigrasjonen øker. Histadrut blir stiftet. Arabiske antijødiske demonstrasjoner, ønske om krig. Hagana, jødenes forsvarsorganisasjon blir stiftet i 1920. I 1922 gjør folkeforbundet offisielt Palestina til mandatområde. Mandatet inneholder Balfour-deklarasjonen som erkjenner jødenes historiske forbindelse med Palestina. Storbritannia blir oppfordret til å gjøre jødenes immigrasjon lettere. England forhindrer jødene i å slå seg ned i Transjordan. Technion ( teknologisk institutt ) blir åpnet i Haifa i 1924. Den fjerde ”alija ” starter. Folket kommer fra polen og slår seg ned i byene. Det hebraiske universitetet blir åpnet på Scopus fjellet i Jerusalem. Arabere står bak massedrap av jøder i Hebron i 1929. Den femte ”alija ” nazistenes makt i Tyskland i 1933. I 1936 stiftes Palestinas symfoniorkester. Dette året starter Palestina-arabere antijødisk vold som varer i tre år. 2849 jøder blir drept og 2ooo blir såret. I 1937 anbefaler den britiske Peel-kommisjonen at det vestlige Palestina blir delt i to stater, en jødisk og en arabisk. Araberne forkaster planen. I 1938 legger Storbritannia bort Peels plan og sammenkaller jødiske og palestinske ledere for å forhandle om Palestina problemet. Araberne vil ikke være med. På en konferanse i Evian blir flyklingerspørsmålet tatt opp. Man finner ikke noen løsning på problemet for tusener av jøder som vil flykte for nazistenes forfølgelser. I en Hvitebok i 1939 begrenser Storbritannia antall immigrasjoner til 75 000 jøder i løpet av fem år. I 1940 melder Palestina- jøder seg frivillig inn i den britiske arme, som kjemper mot nazityskland. Over 6 000 000 jøder blir drept av nazistene. De aller fleste i systematiske utryddelsesleirer for jøder. De britiske immigrasjonsbestemmelsene som hindrer jødene i å flykte til Palestina, fører også til den jødiske frihetskampen mot britene. I 1947 overlater britene palestinaspørsmålet til FN. De vedtar en delingsplan for en jødisk og en arabisk stat. Araberne forkaster planen. I 1948 opphører Storbritannias mandat. Israelsk stat blir proklamert den 14 mai 1948. Noen timer senere går fem arabiske land til krig mot Israel. Frigjøringskrigen begynte i november 1947 og gikk frem til juli 1949. Den 25 januar 1949 avholder Israel sitt første valg til Knesset. Araberne undertegner våpenhvile avtale med Israel. Jordan nekter Israel adgang til de hellige stedene i Øst Jerusalem Chaim Weizmann velges til Israels første president, mens David Ben Gurion blir den første statsminister. I mai i 1949 ble Israel godkjent som medlem av FN. FN erklærte Jerusalem som en internasjonal by. Verken Israel eller de arabiske statene godtok dette. I 1950 vedtar Knesset” lov om tilbakekomst”. Den sier at enhver jøde har rett til å bo i Israel. Den første og 23 sionistkongressen avholdes i Jerusalem. I 1956 blir Suezkanalen nasjonalisert av Egypt. Det resulterer i militære aksjoner fra Frankrike og Storbritannia. Israel angriper i Sinai og klarer å åpne Akaba-bukten ved Eilat for Israelske skip. I 1964 danner araberne terroristorganisasjonen PLO. Anført av demagogen Gemal Abdel Nasser i Egypt, hisser araberne opp til krig mot Israel. De ruster voldsomt opp og er klar til utslettelseskrigen. Israel overrasker dem og erobrer Golanhoydene, Sinai, Gaza og Øst Jerusalem i en flerfrontskrig som Israel vinner mirakuløst. Knesset annekterer Golanhøydene og Øst Jerusalem, som blir utrop til Israels udelelige hovedstat for alltid. I 1968 øker PLO sine blodige voldshandlinger mot Israel. I 1973 på den Israelske forsoningsdagen Yom Kippur setter Syria og Egypt inn et voldsomt angrep mot Israel, som tar tilbake både Golanhøydene og Sinai. David Ben Gorion dør. Mennachem Begin og Anwar Sadat undertegner fredsavtale med Jimmy Carter i 1979. Israel forplikter seg til å trekke seg ut av Sinai innen 1982 PLO bygger opp militære styrker i sørlibanon. Gjennom flere måneder bombarderer de Israel og bruker området til infiltrasjon i Israel. Da 2 landsbyer ble bombardert, startet operasjon ” fred for Galilea ” Israelske styrker rykker inn og tvinger terroristorganisasjonen PLO til å forlate landet. Den gryende perestrojkaen i Sovjetunionen, får stor betydning for Israel etter hvert som Mikhael Gorbatsjov gjennomfører reformene. Alle de tidligere republikkene med unntak av en, har opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. I 1985 har totalt 20 land fått diplomatiske forbindelser med Israel, deriblant Kina og India. I desember 1987 starter intifadaen, en Israeler blir stukket ned i Gaza. En uke etter kolliderer en Israelsk militærbil med en arabisk bil. Araberne hevder at dette er hevn. Så starter intifadaen og araberne øker terroraksjonene. Spesielt satser araberne på å stikke mennesker med kniv. I 1989 begynner Exodus fra det tidligere Sovjetunionen. I 1990 når alijaen fra Russland en topp på 200 000 jøder. I 1991 leder USA en krig mot Saddam Hussein i Irak for å befri Kuwait. Israeel blir bombardert med scudraketter, men forholder seg rolig med oppfordring fra USA. Krigen i golfen er raskt over, men fører til en kraftig nedgan i innvandringen til Israel. I oktober starter den såkalte fredsprosessen mellom Israel og de arabiske statene, i Madrid. Det er USA’s utenriksminister James Baker som presser på. 1992 blir et rekordår for Israels økonomi. Bilsalget indikerer hvor godt det går. Det økte med 42 436 til totalt 158 861 solgte biler. Aksjene gir en gjennomsnittelig gevinst på 60% og skatteintektene øker med 11%. Regjeringen Rabin begynner å vakle i spørsmålet om Golan og antyder territorielle kompromiss. Landet preges ellers av endel skandaler. I 1994 innføres palestinsk selvstyre i Gaza og Jeriko. Fredsavtalen mellom Israel og Jordan undertegnes. Rabin, Peres og Arafat fikk nobels fredspris. I 1995 utvidet Palestinsk selvstyre på Vestbredden og i Gaza. Statsminister Rabin drept. Shimon Peres blir statsminister. I 1996 øker fundamentalistisk arabisk terrorisme mot Israel. Operasjo0n ” Vredens druer ” gjengjeldelse for Hizbollahs terroristangrep mot nordlige Israel. Det er valg. Benjamin Netanyahu blir statsminister. Hebron protokollen undertegnes av Israel og de palestinske selvstyremyndighetene i 1997. I 1998 feirer Israel sitt femtiårsjubileum som stat. Israel og PLO undertegner ” Wye rive - avtalen ” for å lette gjennomføringen av palestinsk selvstyre. Hebron ble gitt til palestina-araberne. Ehud Barak ble statsminister i 1999
2000 e	Israelske styrker ble trukket ut av Libanon i 2000. En ny Palestinsk intifada ble startet i oktober. Ariel Sharon blir statsminister med Peres som utenriksminister Den palestinske terror intebsiveres. Israel fordømmes av den vestlige verden generelt for måten den takler den palestinske terror.
2001 e	Israel opplever en slags krig fra palestinerne, ikke siden 1948 har det sivile samfunnet vært så presset. Ariel Sharon blir demonisert av vestlige medier. Han blir også anklaget av krigsforbryterdomstolen i Haag som ansvarlig for massakren Sabra og Shathila. Et bryllupslokalet faller sammen og 27 mennesker blir drept. Fra oktober til juli er 125 israelere myrdet, 2ooo skadet o 5709 beskytninger iverksatt fra palestinsk hold. Selvmordsbombingen øker, og barn trenes opp til dette. Selvmordsbomber i Jerusalem dreper 22 sivile.
2002 e	Terrorkrigen mot Israel fortsetter og tiltar i styrke. Etter en serie med selvmorgsbombere midt i den jødiske påske, starter den Israelske hær en storoffangsiv i palestinske områder på jakt etter terrorister. Harde kamper oppstår i Jenin og palestinske talsmenn sier at Israel har utført en massakre, der tusen er drept. Dette formidles som nyheter i vestlig presse. Israelske varer oppfordres boikottet av Norsk LO. Palestinere plir tatt i å frakte sprengstoff og terrorister i ambulanser. Norske ambulanseførere demonstrerer foran den Israelske ambasaden mot at Israel stanser og kontrolerer ambulanseperonell og biler for sprengstoff og terrorister.
2003 e	Likud vinner valget i Israel