Minneord ved båren

Kjære sørgende. Nåde være med dere, og fred fra Gud vår fader og Herren Kristus.

I dag er vi samlet ved båren til Kari Bakken. Sammen skal vi minnes henne. Sammen skal vi ta avskjed med henne, og vi skal overlevere henne i Guds sterke hender.

La oss be: Gode Gud, du som ser oss og kjenner oss; kom oss nær med din trøst.  

Livet er sårbart. Livet kan fort snu. Det har dere brutalt fått erfare, alle dere som var en del av Kari Bakken sitt liv. Dere mistet henne så altfor brått, og dere sitter tilbake med sorg og savn og mange tunge tanker. Men dere sitter også tilbake med gode tanker og gode minner fra det som har vært. Noen av minnene om Kari skal vi sette ord på her i kirken i dag.

Kari og tvillingsøster Marit ble født 06.januar i 1962. Storebror Trygve som var 7 år den gangen, ønsket seg snarere en lillebror enn en lillesøster da fødselen nærmet seg, og han hadde ihvertfall ikke drømt om at det skulle bli to jenter! Men det ble det...og søsknene hadde en trygg og fin barndom og oppvekst i Havnegata hos mor og far.

Kari og Marit vokste opp tett, samtidlig som dere tidlig utviklet dere forskjellig.

Sang og musikk har det vært mye av i barndomshjemmet deres. Hjemme hoss dere var det  husorkester, og minnene er mange om opptredner hjemme med lyspærer som mikrofon!

Kari var ivrig medlem både i Speider`n og Leikaringen i oppveksten.

Helt fra barndommen har Kari vært veldig glad i dyr. Familien hadde både hund og katt, men Kari maste  og maste om å få sitt eget dyr. Hun ga seg ikke, hun ville ha mus... hun ville ha kanin... hun ville ha sin egen fugl på rommet...og først og fremst: hun ville ha sin egen hest i garasjen....! Hun maste "høl i hodet" på mamma og pappa, og maset kunne gå utover både husro og middagsro..

Det ble aldri noen hest i garasjen. Til gjengjeld har Karis døtre, Marthe og Guro, fått både marsvin og hamstre og kanin og katt. Og dere har også blitt glad i dyr. og dere husker spesielt katten Brutus, som mamma var så veldig glad i...

Kari ble tidlig selvstendig. Hun flyttet tidlig hjemmefra og var tidlig opptatt av å klare seg selv. Selv om Kari og du Marit utviklet seg forskjellig og veiene deres skilte seg ganske tidlig, så bevarte dere kontakten gjennom alle år, samme hva som har skjedd.

Kari gikk handel og kontor, og har arbeidet med mye forskjellig og på forskjellige steder oppigjennom årene. Alt fra kontorjobb til å jobbe som badevakt og flere andre ting. Hun flyttet til Gjøvik da Marthe var 5 år, og på Gjøvik kom også Guro til verden.

Dere jentene fikk være med på mye i barndommen. Mamma var flink til å følge dere opp og la dere være med på aktiviteter og idrett. Selv var hun også veldig glad i å trene. Hun løp mye, og var med på Grete Waitz-løpet i mange år. Dere kunne kjøre henne lange strekninger av gårde, og mamma løp hjem! Dere hadde en sprek mamma i barndommen.

Hun var også tøff til å bade. Hun var vel den første på Gjøvik til å bade om våren og den siste om høste!

Marthe og Guro, dere har gode og lyse barndomsminner om mamma. Minner dere vil ta godt vare på. Minner som betyr utrolig mye i dag, og som vil bety mye dere for alltid.

Men Karis liv ble ikke bare enkelt å leve. Ting ble vanskelig. Hun klarte etterhvert ikke å være den trygge mamma`n og omsorgspersonen hun egentlig ville være for sine døtre. Hun kunne ikke ha ansvaret for jentene sine. Ting ble vanskelig for henne, og det har vært vanskelig for dere døtrene.

Kari kom tilbake til Stjørdal på slutten av 90-tallet. Her traff hun Einar, og dere har holdt sammen de siste årene. Du sitter med din sorg og dine minner i dag. Det første du sa om Kari var at hun var veldig snill og grei. Og du fortalte hvordan hun har levd med smerter i både skulder og fot i flere år. Og at hun til tross for smertene gikk lange turer når hun klarte det. Dere to har delt hverdagen på godt og vondt de siste årene, og savnet ditt blir stort. Kari gledet seg over den lyse årstiden. Hun gledet seg til sommer og sol og bading. det er uvirkelig og rart at hun er borte.

Når Kari kunne, hadde hun god kontakt med familien her. Mette, Guri og Anne var veldig glad i tante Kari, og alle sammen setter dere pris på de gode stundene dere har hatt sammen. Tankene går spesielt til far Ivar, som har mistet sin datter. sorgen over å miste sitt barn er en tung, tung sorg å bære.