Filip kom til oss 13. februar 2006, og livet har ikke vært det samme
siden! Og da mener jeg i positiv forstand!! For en lykkeklump av
dimensjoner!!
Egentlig ventet jeg på et kull som skulle være leveringsklar i mai
2006, og mente at det var helt perfekt. Herlige foreldre og alt var
klappet og klart!
Men så hadde det seg slik at en venninne gikk hen og fikk seg CC FØR
meg – helt uhørt spør dere meg!! Min samboer og jeg var på besøk hos
denne venninnen for å hilse på valpen, og mens mannfolka satt og
tjatret fotball og politikk, som mannfolk stort sett gjør, lurte
venninnen min på om vi ikke skulle dra og kikke på et par valper som
en bekjent ”borti gata” hadde. Egentlig hadde vi litt dårlig tid,
men jeg tenkte; et kvarter til eller fra gjør vel ikke noe”. Så vi
kasta oss i bilen og la av gårde.
Men hva møtte meg?? Jo: en skikkelig skrukkerumpe, 5 uker gammel,
blåsvart og ru i huden, og litt skjelven i bakparten siden han var
på ukjent gulvunderlag. Men sååååå kontaktsøkende, kjælen og god!!
Han klatra opp på meg og la seg godt til rette oppunder øret og
sugde på håret mitt. Jeg pludret med han og han svarte faktisk;! Ja,
han sa til og med ”mamma”. Det er heeeeeelt sant!!! Og da jeg
hvisket i øret hans etter nesten en time, at jeg faktisk måtte dra,
pep han: ”neeeeeiiiii”!!. Heeeeelt sant, det også!!!
Det måtte jo bare gå som det gikk: Jeg var redusert til en bablende
og lallende tulling, og la ut i det vide og det brede for samboer’n
da jeg kom tilbake over en time senere enn beregnet. Han sa bare:
”Du har tydeligvis bestemt deg uansett, så det blir helt opp til
deg!”. Så da vi kom hjem ringte jeg oppdretteren sporenstreks og
spurte om det i det hele tatt var noen mulighet til å få ”Filip”.
Ja, navnet ”Filip” hadde bare ramlet ned i hodet på meg – spør meg
ikke hvor det kom fra. Har overhodet ikke noe forhold til det navnet
fra før. Og tenk; jeg fikk en uke på meg, og et besøk til, for tre
andre var også interessert i Filip.
I løpet av denne uken tok jeg noen telefoner, til raserepresentant
og til NKK, fordi foreldrene til Filip hadde ”tjuvparret”, og jeg
ville gjerne sjekke opp litt ting og tang.
Men det viste seg at alt var i orden, og det spørs vel om jeg ikke
hadde gikk blaffen om noe i tilfelle ikke var i orden, for å være
helt ærlig. Men-men, uansett så slapp jeg å ta stilling til det, og
lykkelig var jeg for det!!
Så sånn kan det gå!! Selv om en planlegger og vil gjøre alt riktig
første gangen man kjøper en egen liten valp, så kan det faktisk skje
at man treffer en liten tass som tar pusten fra en og som bare
kryper innunder skinnet og faktisk rugger borti hjerterota på
ordentlig!!
Akkurat DET opplevde jeg, og det synes jeg faktisk er litt stort! Og
enda større er det når man erfarer at valget var riktig og at man
aldri i verden kunne tenkt seg noen annen valp.
Egentlig skulle jeg ha en liten jentevalp, faktisk, men heller ikke
det betydde noe da jeg traff Filip. Og ikke har jeg angret på det
siden heller!!
Filip er veldig ”kjekkas”, og det har han faktisk vært fra første
dag. Han er lite redd for det meste, både når det gjelder lyder og
andre ting.
At han hadde sine første uker i et privat hushold, med barn, katter,
ståk og styr, har nok vært en bra sosialisering for han.
Han er ganske så freidig og livsglad av natur, har et godt
”hundespråk” og kommer godt ut av det med de fleste – både folk og
fe – men har en forkjærlighet for unger.
Ellers er han en B-variant av rang: sover gjerne til ettiden på
dagen og er i kjempeform sent på kvelden! Sta og viljesterk er han
nok, men blir aldri uvennlig eller aggressiv om han ikke får viljen
sin. Stell, som dusjing, kloklipp og barbering, var til å begynne
med en stri tørn, men ved 4-5 måneders alder ble det meste plutselig
greit her i verden. I skrivende stund er Filip 7 måneder gammel og
er ganske så grei å håndtere. Enkelte smånykker har han nok
fremdeles når det passer han, men så er han jo ennå valp.
Har alltid fått høre at han er rolig type (av veterinærer og andre
hundekyndige), men samtidig er han veldig aktiv og leken. Kan leke i
timesvis med lekene og kosedyra sine. Men han er veldig rolig og
grei å ha med rundt om kring; på buss, i byen, på jobb osv.
I våres gikk vi på valpekurs – noe som Filip syntes var veldig stas.
Med skogsturer og masse moro. I august/september skal vi begynne på
lydighetstrening, og det er nok ikke noe for tidlig, nei. Det merkes
at han blir mer selvstendig etter hvert, kan man si!
Han har vært stilt èn gang foreløpig, og det var første gang for meg
også – på en utstilling overhode, faktisk! Når det gjelder fremtiden
og utstilling, så har jeg ikke bestemt med ennå. Muligens starter vi
med ringtrening over sommeren – bare sånn i tilfelle lysten kommer
overraskende og uanmeldt. Uansett så synes Filip det er spennende
med ringtrening, så det skader jo ikke ..
