Mine Hobbier

For å se alt kan du bruke dropdownmeny som kommer frem når du fører musen over Hobby linken øverst

Vel – for å være helt ærlig har det ikke blitt mye tid til hobbier siden Filip kom til oss i februar. Men jeg satser på at det tar seg opp igjen etter hvert.

Allerede som jentunge var jeg ganske så kreativ og hadde en utrolig fantasi. Det ga seg utslag i mye dagdrømming og tull og tøys. Elsket og kle meg ut, drømte om leve på 1800-tallet med flotte kjoler og hester i gatene. Da det gikk opp for meg, et par-tre år senere, at den heller stuttjukke kroppen min faktisk ikke ville kle de flotte kjolene noe videre, og at jeg i tillegg var redd for hester, hoppet jeg elegant over til en ny greie: Jeg ville bli nonne!! Nonnedraktene var så flotte, og ingen kunne se flesket eller det røde, strie håret mitt!! Jeg var 13 år, hadde 2 jevngamle brødre og HATET gutter uansett!! Tror de voksne var glade da jeg skled over i neste ”dille”: Jeg skulle bli bondekjerring og drive gård på ”gammelt vis”!! Uten strøm eller noe! Var fryktelig fascinert av Amish-folkene i USA og ville flytte dit. Selvfølgelig hadde jeg ingen aning om hva det innebar!! Det er jo til å le seg skvett i hjel av!! Hvor dustete går det an å bli, egentlig, i en alder av - tross alt - 14 år. Jeg bare spør!
JAAA, jeg var nok litt sen av meg!! Mamma bare stønnet oppgitt og gjentok om og om igjen at jeg var nok født 50 år for sent her i livet…

Samtidig med alle disse ”periodene”, fikk jeg også sakte, men sikkert sansen for håndarbeid og tegning. Min ”mammi” (bestemor) var en veldig kunstnerisk dame, opprinnelig fra Gudbrandsdalen. Hun drev med tegning, rosemaling, og porselensmaling, og var virkelig en dyktig amatør. I tillegg lagde hun de vidunderligste sangtekster til brylluper og konfirmasjoner. Folk gråt i bøtter og spann og det var kø på toalettet etterpå for fikse på sminken!!
Jeg bodde i lange perioder hos mammi i barndommen, fordi min mor fikk kreft allerede 23 år gammel og var mye innlagt på sykehus over flere år. Og det var i denne tiden mammi’n min så smått begynte å lære meg å tegne. Jeg husker jeg satt som syvåring ved spisestuebordet og innbitt øvde meg på å tegne øyne ”med liv”
Og hun ble så begeistret da det viste seg at jeg hadde evner for dette, og hun oppmuntret meg masse. Faktisk også etter at jeg ble voksen var hun veldig opptatt av at jeg måtte holde tegninga ved like, Senere, som 10-åring, lærte jeg å strikke og brodere korssting og diamantsøm. Å hekle duker ble stas i 15-16 årsalderen, da jeg begynte å drømme om å flytte for meg selv. Hardangersømmen kom noen år senere.
Jeg synes det er veldig artig å sy hardangersøm, tross at det faktisk ikke er helt min smak lenger – det blir liksom for søtt for meg. Det meste er derfor gitt bort eller solgt. De siste par årene har jeg derfor eksperimentert litt med grovere materiale, og det passer meg litt bedre.

Jeg forsøkte meg også på oljemaling etter hvert – det var vel mens jeg var i de tidlige 20-årene, men det ble litt mye lukt og styr. Ikke populært når man leier leilighet hos andre. Jeg har ofte tenkt at jeg burde melde meg å et slags kurs, og lære litt, for det er ikke til å komme fra at det er mye teori og basiskunnskaper en bør ha i bunnen. Talent alene kommer man ikke så all verdens langt med. Nå som jeg jobber redusert stilling – noe jeg regner med å fortsette med – tenker jeg stadig mer på akkurat det, så hvem vet …

De siste årene har jeg holdt på med keramikkmaling, noe jeg synes er skikkelig morsomt, enkelt og greit med hobbymaling som tørker med èn gang! Noe glasering har det også blitt, men jeg liker best å male. Glasering er mer plankekjøring, som hvem som helst får til.
Dessuten trengte jeg en del saker å pynte opp huset med rett og slett! Vi flyttet for 6 år siden fra en leilighet på 57 kvadrat boareale til et hus på 167, så man kan trygt si det var en del vegger å dekorere!!

Har ikke all verden å vise for meg, siden det meste faktisk blir gitt bort i gaver. Det er jo sånn det gjerne blir. Men vær velkommen inn for en titt, på det som er!