Madagaskar

Madagaskar fikk sin første jernbane på slutten av 1890-tallet da linjen Antananarivo-Maevetanana ble åpnet. Fram til 1924 ble det bygd ut et nett med sentrum i hovedstaden Antananarivo og tre forgreninger til Antsirabe, Tamatave og Amatrasoratra. Sporvidden er 1.000 mm, og samtlige eksisterende stasjonsbygninger er oppført i typisk fransk kolonistil. I 1936 ble det dessuten åpnet en linje mellom Fianarantsoa og havnebyen Manakara. Denne linjen er isolert fra resten av nettet_[1], men har samme sporvidde.

På 1920-tallet ble administrasjonen av de forskjellige jernbanelinjene på Madagaskar samlet til ett, statlig selskap, Chemin de Fer de Madagascar (CFM). Dette ble oppløst i 2003. Linjen Fianarantsoa-Manakara drives av selskapet Fianarantsoa-Côte Est (FCE) som kjører persontog mellom de to byene med franskbygde lok fra CFM-tiden og vogner anskaffet brukt fra den sveitsiske Lausanne-Echallens-Bercher-banen_[2]. Resten av jernbanenettet drives av selskapet Madarail_[3]. Madarail driver først og fremst godstrafikk, men det ble i 2010 gjenåpnet persontrafikk mellom Moramanga og Tomatave_[4].

En kuriositet av interesse for jernbaneentusiaster er at Madagaskar har verdens to eneste Michelin-skinnebusser_[5] som fremdeles er i operativ stand. Disse brukes til charterkjøringer, og de to selskapene har hver sin. Det er de to siste av opprinnelig fem anskaffet tidlig på 1950-tallet_[6].

CFM	=	Chemin de Fer de Madagascar		FCE	=	Fianarantsoa-Côte Est		MADARAIL	=	Madarail
FB	=	Die Forchbahn (Sveits)		LEB	=	Compagnie du Chemin de Fer Lausanne-Echallens-Bercher (Sveits)

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

Jernbanegalleriet, hovedside

(Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

_[1] På begynnelsen av 2000-tallet ble det utarbeidet planer for å knytte linjen Fianarantsoa-Manakara sammen med det øvrige jernbanenettet ved å bygge en forbindelseslinje mellom Antsirabe og Fianarantsoa. Det forelå også planer om nye linjer mellom Fianarantsoa og Toliara på sørvestkysten og mellom Fianarantsoa og Tolanaro helt i sør, der det pågår en storstilt utvinning av titan. Fransk innblanding i landets politiske forhold (statskupp og storstilt korrupsjon) fra 2009 og utover har imidlertid satt Madagaskar 30-40 år tilbake i økonomisk utvikling og skrinlagt utbyggingsplanene i overskuelig framtid.

_[2] Det skal finnes godstrafikk også, men jeg kunne ikke se tegn til slik trafikk i oktober 2011. Tvert om virket det som om en rekke godsvogner enten var tatt i bruk til andre formål (bl.a. som boliger!) eller ble hogd opp.

_[3] MADARAIL er et datterselskap av det panafrikanske jernbaneselskapet Comazar som, med hovedkontor i Johannesburg, Sør-Afrika, driver jernbaner i en rekke afrikanske land.

_[4] Selskapets hjemmesider kan tyde på at man også planlegger å gjenoppta persontrafikken på resten av nettet. I så fall vil man kanskje kunne gjøre seg bruk av de brukte, sveitsiske (elektriske!) motorvognsettene (fra Forchbahn) som ble gitt som uhjelp for en del år tilbake. Tanken er å bygge dem om til dieseldrift (Påstandene på Wikipedia om at disse allerede er i drift i en slags sporveisliknende trafikk rundt Antananarivo er ikke korrekt!).

_[5] En Michelin-skinnebuss ble prøvekjørt i Norge på 1930-tallet, bl.a. på Bergensbanen. Det ble med prøvekjøringen.

_[6] Ytterligere to skal eksistere, derav én som ble solgt til en fransk museumsjernbane for noen år siden. Hva som siden er skjedd med denne, vites ikke. Én skal også være gitt til Michelins eget museum og skal fortsatt finnes der, men ikke i kjørbar stand.

Sist endret: 04 februar 2012